Kira kom til oss da hun var 18 måneder gammel. Jeg traff henne første gang da hun sammen sin forrige eier deltok på et blodsporkurs jeg holdt i klubben vår. Hun var da 5 måneder gammel, og sporet som om hun ikke hadde gjort annet i sitt unge liv. Og hun skulle selv bære hjorteskanken tilbake etter sporslutt, selv om skanken var nesten like stor som hun selv! Underveis kom hun tydeligvis i tanker om at trofeet burde gjemmes til dårligere tider, og i løpet av et lite øyeblikk hadde hun gravd ned skanken ved en gammel trerot, under løv og kratt, så den var blitt helt usynlig for oss andre.

Hun har et herlig gemytt og vi er kjempeglade for at hun fikk komme til oss når hun et år senere trengte et nytt hjem. Hun fant fort sin plass i flokken - hadde dyp respekt for Juno, og ikke fullt så mye for Gunvald. Hun får frem hans myyykeste sider......

Kira trener også lydighet, men blir fort lei og lar seg distrahere. Derimot elsker hun agility-apparatene. Blir det for lite action rundt henne, løper hun selv avgårde opp på vippen, over stigen, gjennom tunnellen og opp på bordet. Hun begynner også å like utstilling, og har oppnådd bra resultater.